Arkeologi i Leikvinområdet Dag 4 - Løykja fortsettes

7. september 2017
Beskrivelsen av den gamle kirken som sto på Løykja er at de skal ha vært en stavbygning. Altså en stavkirke. Dette var hovedkirka for Sunndal, og det signaliserer at det var her man også før kristendommen hadde sitt religiøse senter. Gårdene lå ved kirken fram til de ble flyttet rundt samme tid som kirka ble nedlagt på grunn av snøras. Dermed er det antagelige området for gårdsbosettelsen i vikingtiden fri for bebyggelse. Eller var det her det lå? Eldre kilder beskriver kull i et område mot elven der gårdene skal ha ligget før den "moderne" plasseringen ved kirka. På Løykja var det offiserkvarter for det Sunndalske regiment fram til tiden der gården ble flyttet. Funn fra områdene rundt kirkegården og dagens museum stammer hovedsaklig fra vikingtiden, men et par funn er eldre.

På dag 4 var det de tre områdene til venstre på kartet som ble undersøkt.

Fragment av en enkel reieffspenne
fra folkevandringstiden funnet med
detektor ved kirkegården i 2015.
Foto: Christian Husby.

Under utvidelse av kirkegården mot øst var det tidligere avdekket et stort kokegropfelt med datering fra bronsealdere til merovingertid. Omtrent i midten av dette feltet var ett enslig stolpehull. Hva som var funksjonen til stolpen er uvisst, men det kan gjerne ha hatt en rolle i kultutøvelsen på stedet. Ansvarlig for den utgravningen var Lars Erik Narmo som senere skrev en artikkel til tidsskriftet Viking om dette og bruken av kokegropfelt generelt i 1996.

For det meste er kokegropfeltene avsluttet i bruk når vi kommer til vikingtiden, mange mener at den felles utendørs kultutøvelsen ved kokegropfeltene er blitt avløst av kultutøvelse i hallen med høvdingen/stormannen på stedet som fremste mann. Religionen er blitt mer sentralt forbundet med maktutøvelse. Dette er også tiden da vi ser mest spor etter handel i form av vektlodd og klipp fra sølvmynter i Leikvinområdet. Som sentralt sted mellom kyst og innland har Løykja hatt sin blomstring da, selv om man finner spor fra betydelig aktivitet allerede fra romertiden av og av fortsettelse av bruken i middelalderen.

Løykja er fullt av tidligere funn og rester etter aktivitet fra hele perioden bronsealder - middelalder. Kart: Kulturminnesøk.

Den første sjakten ble lagt i det nordvestre hjørnet av området med funn vest for dagens kirkegård. Retning  nordvest-sørøst. Matjorda gikk direkte over til grov elvegrus overskåret med sebramønster av moderne dyrking. Noen andre strukturer var ikke mulig å finne. Hvis de har vært her er det stor sjanse for at de har blitt fjernet av dyrkingen. Denne sjakten var ferdig allerede i 9-tida på morgenen. Lite metallfunn med detektor og mangel på strukturer gjorde at man fikk bedre tid enn beregnet. En ny sjakt ble derfor lagt litt nærmere kirkegården, men med forsvarlig avstand til denne retning øst-vest.En flintbit med rester av krittlaget (cortex) ble funnet i jorden fra sjakten uten rester etter bruk som ildflint. En forsiktig tolkning er at den må stamme fra redskapsproduksjon i yngre steinalder/bronsealder, men den kan jo også være tiltenkt som børseflint eller ildflint uten å ha blitt brukt som det. En flintbit ble funnet også tidligere på dette området.

Minatyrøksen funnet i området der dagens tredje sjakt ble gravd. Foto: Daniel Illiev Ødegård.

Christian Husby og Anders Danielsen (frivillige detektorister),
måler opp den tredje sjakten (c). Foto: Jarle Stavik, Nordmøre museum

Rest av kokegrop i sjakt 4c. Foto: Jarle Stavik, Nordmøre museum

Sjakt b var også overskåret med moderne plogspor. Det gjorde det vanskelig å få øye på strukturer som jo også består av mørkere jord. Under opprensking dukket det likevel opp tre stolpehull. De var plassert på rekke og mer enn 40 cm brede. En av dem var skåret tvert av med plogen. En bygning med anseelige stolper har altså stått her. Aner vi tilstedeværelsen av en hall eller et hov fra vikingtiden. Kullprøver ble tatt ut fra et av stolpehullene, så får vi se hva som blir dateringen. Plasseringen ved dagens og middelalderen kirkegård er påfallende og vitner om den kult-kontinuiteten vi allerede har sett i området. Som andre områder som er blitt undersøkt er dette kulturminnet i ferd med å forsvinne helt. Gulvplanet av huset er allerede godt blandet med matjorda i området, men stolper kan finnes fremdeles.

Sjakt c ble lagt nedenfor veien ovenfor museet. Her er det funnet en gullperle fra eldre jernalder rett etter nyttår i år og året før en miniatyrøks fra vikingtiden. Pløyelaget gikk også her direkte over i sand, det var rester av kokegroper her, men bare et lite lag i bunnen av dem var bevart, resten var dradd med plogen og havnet i pløyelaget, i tillegg var det et stolpehull her også, av mer alminnelig størrelse.
En skoleklasse fra Løykja kom på besøk på slutten av dagen og fikk se sjakten og noen av funnene. De var naturligvis interessert i om vi hadde funnet noe gull, spørsmålet enhver arkeolog har vært borti gang på gang. Desverre kunne vi bare vise fram rester av gullforgylling (fra tidligere i uka), men vi selv var i alle fall fornøyde.
Den fjerde sjakten ble lagt vest for museumsområdet og var funntomt. Undergrunnen var stort sett grove masser og matjorda gikk direkte over i disse. Plogen har altså her fjernet de fleste spor av eventuell bebyggelse, rester kan selvsagt fremdeles finnes utenfor sjakten, som tross alt bare var 3x10 meter og vilkårlig lagt ut fra hvor funnkonsentrasjonen var. Funnene her er boplassrelatert med spinnehjul, og en beltespenne. Lengre mot museumområdet er det tidligere funnet en flintdolk fra yngre steinalder og et par flintavslag.

Tidligere funnfordeling fra metalldetektor i Leikvinområdet, mørkere farge indikerer flere funn.
Kart: Kristoffer Dahle, Møre og Romsdal fylkeskommune.

Oppsummering dag 4: Det har ligget en større bygning ved dagens kirkegård. Strukturene er allerede til dels eller helt ødelagt av jordbruk i alle de undersøkte områdene her. Ellers er nok det meste av gjenstander allerede å finne i pløyelaget, ikke i kontekst under det.