Under istiden var hele Norge dekket av is. Noen av de første
isfrie områdene i Norge var faktisk på mørekysten, det er derfor vi finner så
tidlig bosetning her. Denne iskappen var enkelte steder flere kilometer tykk, i
høyfjellsområdene var den tynnere, slik at når isen smeltet var det i
fjellområdene at det først ble bart. Det skapte en korridor av isfritt land
reinen kunne benytte seg av fra kysten og innover fjellviddene i Sunndal. Det
er mulig, selv om det ikke er funnet noen tegn på dette, at de første
menneskene i området kom allerede da. De tidligste funnene i Sunndal er fra
Reinsvatnet, 10800 år gamle, og på den tiden lå det faktisk igjen isbreer
øverst i dalene enda.
Isen var så tykk og tung at den presset ned landet. Jo
lengre inn i landet man kommer, jo tykker is og mer nedpresset land. Når isen
begynte å smelte flommet sjøen innover dalene. Ute ved kysten var havnivået stedvis 50 meter høyere enn i dag da de første menneskene kom til Reinsvatnet. I Ålvundfjorden 130 meter og på Innvik hele 110 meter over dagens
vannstand. Lengst inne i Sunndalen kan det ha kommet opp i 150 meter høyere. Da
kunne man padle inn til Snøva.
 |
| Havnivået rakk inn til Snøvasmelan på slutten av istiden. |
