Bronsealderen i Sunndal

Det er ikke mye av en bronsealder å spore på indre deler av Nordmøre. Folk flest har tydeligvis ikke hatt tilgang til bronse som redskapsmateriale. Flint og andre steinsorter har fortsatt å være i bruk helt til et stykke ut i jernalderen. At man ikke har hatt mye bronse betyr ikke nødvendigvis at ikke bronsealderens kultur har funnes her. I bronsealderen er det ikke lengre dyr og fisker som blir risset på berget, i stedet kommer folk i prosesjon, solsymboler, fotsåler, prikker, abstrakte mønstre vi ikke forstår og ikke minst båter. Båtene er de mest vanlige av de såkalte jordbruksrinstningene og et eksempel på dette finnes på Gravem, nesten øverst i Sunndal. Slike ristninger er nært forbundet med den tidens religion og ikke minst jordbrukssamfunnet som skapte dem. Siden de er å finne så langt opp i dalen er det sannsynlig at også områder lengre ned i Sunndal var bebygd av de samme folkene.
Det er ikke fra selve Sunndal at kommunens mest imponerende gjenstander, bronsen, kommer. De to bronsegjenstandene fra Sunndal kommune kommer derimot fra mer marginale områder når det kommer til jordbruk. Fra Drøpping i Ålvundfjorden og Viset på Ålvundeidet.

Kopi av bronseøksa fra Viset på Ålvundeidet. Produsent: Ørjan Engedal. Foto: Jarle Stavik, Nordmøre museum.

Gamle Sunndalsøra

Det er vanskelig å forestille seg den lille trehusbebyggelsen med naust, vertshus, bolighus og lagerbygninger som lå ned på Sunndalsøra langs stranda der verkskaia er nå. Men det var her Sunndalsøra lå før. Som ei stripe ned ved sjøen. Neste bebyggelse begynte ikke før etter 500 meter med poetåker, det var Nergard Åker, som fremdeles ligger der den lå, i dag trengt inn mellom Domus og Amfi. Hvordan husene var plassert og hvilken funksjon de hadde ser man godt på et gammelt kart over strandstedet Sunndalsøra vi har på Leikvin. Det er fra 1869. Her er husene fargekodet etter funksjon, blått er strandhus, gult bolighus og grønt lagerbygninger.

Kart med fargekoding over Sunndalsøra