Bronsealderen i Sunndal

Det er ikke mye av en bronsealder å spore på indre deler av Nordmøre. Folk flest har tydeligvis ikke hatt tilgang til bronse som redskapsmateriale. Flint og andre steinsorter har fortsatt å være i bruk helt til et stykke ut i jernalderen. At man ikke har hatt mye bronse betyr ikke nødvendigvis at ikke bronsealderens kultur har funnes her. I bronsealderen er det ikke lengre dyr og fisker som blir risset på berget, i stedet kommer folk i prosesjon, solsymboler, fotsåler, prikker, abstrakte mønstre vi ikke forstår og ikke minst båter. Båtene er de mest vanlige av de såkalte jordbruksrinstningene og et eksempel på dette finnes på Gravem, nesten øverst i Sunndal. Slike ristninger er nært forbundet med den tidens religion og ikke minst jordbrukssamfunnet som skapte dem. Siden de er å finne så langt opp i dalen er det sannsynlig at også områder lengre ned i Sunndal var bebygd av de samme folkene.
Det er ikke fra selve Sunndal at kommunens mest imponerende gjenstander, bronsen, kommer. De to bronsegjenstandene fra Sunndal kommune kommer derimot fra mer marginale områder når det kommer til jordbruk. Fra Drøpping i Ålvundfjorden og Viset på Ålvundeidet.

Kopi av bronseøksa fra Viset på Ålvundeidet. Produsent: Ørjan Engedal. Foto: Jarle Stavik, Nordmøre museum.

Gamle Sunndalsøra

Det er vanskelig å forestille seg den lille trehusbebyggelsen med naust, vertshus, bolighus og lagerbygninger som lå ned på Sunndalsøra langs stranda der verkskaia er nå. Men det var her Sunndalsøra lå før. Som ei stripe ned ved sjøen. Neste bebyggelse begynte ikke før etter 500 meter med poetåker, det var Nergard Åker, som fremdeles ligger der den lå, i dag trengt inn mellom Domus og Amfi. Hvordan husene var plassert og hvilken funksjon de hadde ser man godt på et gammelt kart over strandstedet Sunndalsøra vi har på Leikvin. Det er fra 1869. Her er husene fargekodet etter funksjon, blått er strandhus, gult bolighus og grønt lagerbygninger.

Kart med fargekoding over Sunndalsøra

Runeinnskrifter i Sunndal

Før det latinske alfabetet vi bruker i dag kom i alminnelig bruk var det i stedet Runer som var det alminnelige skriftspråket. Rune betyr hemmelighet og i den første tiden runer var i bruk i Nord-Europa var nok runene forbeholdt noen få. Utover i vikingtiden ble de allemannseie, men var fremdeles forbundet med trolldom og spesielt runelærde menn ble tillagt stor makt. Utover i middelalderen var runer det alminnelige manns skriftspråk, mens det latinske alfabetet mest var i bruk av kirkens menn og de få med god utdanning.

Arbeideravisen Fylkingen

På Sunndal Bygdemuseum, Leikvin er det oppbevart en del arkiver for lag og organisasjoner. Noen av disse lagene er oppløst, andre er svært aktive den dag i dag. En bok som kom til Leikvin i 2006 er en håndskrevet journal til den lokale avdelingen av ungdomsavdelingen av arbeiderforeningen Fylkingen. Journalen til Fylkingen er utformet som en avis.

 

Sunndalsøra før verket kom. Her var det arbeiderungdomslaget hadde sitt hovedsete.

Oppsummering av metallsøkeråret 2016 i Sunndal

Som arkeolog og museumsmann har det vært interessant å følge med på hva som har dukket opp fra jordene rundt museet. Funn etter funn har kommet inn fra hele jernalderen til arkeologene i fylket. Siden jeg ikke driver med forvaltning av arkeologisk materiale er alle funn fra pløyelaget godt nytt som utvider kunnskapen om forhistorien i Sunndal.  Mengden funn er blitt overveldende og feil vil forekomme i den følgende oppramsingen. Våren handler først og fremst om Hol i år, etter at Kjerkjehæn på Vennevold ble fredet. I hine hårde dage lå gårdene på Hol på Øverbakkan. Rasfare gjorde at de flyttet nedenfor bakken til dagens plassering. Funnene skulle en derfor forvente var fra tidlig moderne tid. Det stemmer bare halvveis, for funnene fra Hol er også betydelig eldre enn det.

Fragment av skålspenne fra Hol, 800-tallet. Foto: Jarle Stavik, Nordmøre museum.

Plyndring eller handel? - utenlandske varer i jernalderens Sunndal

I 793 angrep vikinger fra Vestlandet klosteret på Lindisfarne. Det er den første skriftlige overleveringen om et vikingangrep og starter offisielt vikingtiden. Det som lokket var alle skattene som fantes i klostrene og kirker og klostre vedble å bli populære plyndringsoffer ut vikingtiden. På de britiske øyer og i Vest-Europa var klostre og kirker sentre for produksjon og bruk av kunst og spesielt fra Irland finnes noen av de mest praktfulle eksemplene av metallkunst fra denne tiden. Bokrygger, smykker, belter, biskopstaver og annet ble alle pyntet med bronse, sølv eller gulldetaljer av mytologiske vesener som slynger seg to og tredimensjonalt sammen i intrikate mønstre.

Det forgylte bokbeslaget fra Romfohjellen.

Hans Majestet Kongen av Musgjerd

Det er mye historie i Øverbøgdn. Områdene her oppe har unngått Sunndalsøras industrialisering. Det har gjort at man på et ganske lite område kan finne mange fornminner. Nesten forsvunnet gravfelt på Romfohjellen, graver og hustufter på andre siden av elva: På Ørsund. Gammel kirkegård og gravfelt på Musgjerd, Nordmøres eneste jordbruksristing på Gravem, gravfelt på Gjøra og forsvunnet gravfelt på Liahjell. Det er mye å velge i, men kanskje en av de mest interessante er Kongedømmet Musgjerd.

Gammelt postkort fra Musgjerd

Sunndalsvennen Hubert Wilson-Fox

Hubert Wilson-Fox

Våren 1909 ble en ti år gammel gutt båret ut av det brennende huset i Phillipshagen. Han het George Hubert og siden skulle han ha et livslangt forhold til Sunndal og folket der. Det året var han der med faren sin, Henry Wilson-Fox. Henry var advokat, jurnalist, tennisspiller, politiker og forretningsmann. Spesielt hadde Henry Wilson-Fox mange interesser i daværende Rhodesia. Der ble han kjent med Cecil Rhodes som landet ble oppkalt etter og var hele sitt liv en forkjemper for britisk kolonialisme. Samtidig var han sterk tilhenger av en statsstyrt utvikling av imperiet. 

Henry i sin tur var sønn av Wilson Fox som var lege for dronning Victoria. Enda i 1909 hadde ikke Henry startet sin politiske kariære. Ti år tidligere var han blitt gift med Honorable Eleanor Sclater-Booth som var datter av en britisk baron. Også Huberts mor var en ivrig fisker og det er sannsynlig at hun var med mannen på turen til Sunndal. Hun døde så sent som i 1963, og var med på fisketurer til Sunndal nesten til det siste. Henry ble innvalgt i parlamentet i 1917. Han døde i 1921 og Hubert arvet store landeiendommer i Rhodesia etter faren. Også i Storbritannia hadde familien eierinteresser, de eide to store gårder her. Han var derfor en bemidlet mann.

Gravhaug nr 1 - The movie

Jeg holder på å lære meg filmredigering til bruk i utstillinger og formidling. Her er et forsøk med gravhaug nr som bakteppe. Historien er skriftlig et annet sted i bloggen.

Alfheim Barbara Arbuthnot's "Jaktslott

Sunndal Bygdemuseum består av 13 bygninger. Bare 8 av disse ligger på selve museumsområdet. De er derfor ikke alltid like synlig for publikum slik at mange ikke en gang vet hvor de ligger. Den kanskje mest kjente av museets bygninger utenfor museumsområdet er Alfheim.

Salgsvarer og bestillingsvarer

Siden det i noen sammenhenger er forespørsel om jeg har en webside legger jeg her ut et utvalg av ting jeg har lagd som det går an å bestille eller som jeg selger på vikingmarkeder. Vi reiser enten i saxertelt eller deler storteltet til håndverksmesteren i Møre Frie Vikinger, Edvard Røkkum.