“Go arv det e lerdom, det e visdom tå røynslo
så dæm gjøno tio ha gjort
Dæm så ha rydda å bøgd her får, dæm som
gravtuvoin no gøyme bort.”
Svanhild Oselie
Raknes, på Leikvinstemne 1946
Sommaren
1929 henta Marit Hoel ei bøtte finsand ved den gamle elvamelen sør for skulen.
Det var ikkje første gongen ho henta sand der og plana var å bruke sanda i
hønhuset. Tidlegare var det kome fram ein spydspiss frå sanda, men det stoppa
ingen foreløbig. Medan sanda vart greve opp i bøtta fekk Marit auge på noko som
stakk ut av bakken der ho grov. Det viste seg å være hjaltet på eit sverd. Det
vart ikkje meir sandhenting. I staden sprang Marit det ho vann tilbake til
huset for å hente mannen Per.