Gravhaug nr 1 på Løykja

“Go arv det e lerdom, det e visdom tå røynslo så dæm gjøno tio ha gjort

Dæm så ha rydda å bøgd her får, dæm som gravtuvoin no gøyme bort.”

Svanhild Oselie Raknes, på Leikvinstemne 1946

Sommaren 1929 henta Marit Hoel ei bøtte finsand ved den gamle elvamelen sør for skulen. Det var ikkje første gongen ho henta sand der og plana var å bruke sanda i hønhuset. Tidlegare var det kome fram ein spydspiss frå sanda, men det stoppa ingen foreløbig. Medan sanda vart greve opp i bøtta fekk Marit auge på noko som stakk ut av bakken der ho grov. Det viste seg å være hjaltet på eit sverd. Det vart ikkje meir sandhenting. I staden sprang Marit det ho vann tilbake til huset for å hente mannen Per.

Nye funn fra Sunndal

I vår ble jeg kontaktet av Christian Husby som hadde funnet et lite spinnehjul av bly på Løykja. Kunne jeg se på det og bekrefte at det var et spinnehjul? Joda, det så vitterlig slik ut. Antagelig var det fra forhistorisk tid også. Det skulle ikke bli det siste som ble funnet på åkrene rundt Leikvin i år.

Fugleformet spenne antagelig fra merovingertiden. Fra Vennevold i Sunndal.

Ett av flere spinnehjul av bly fra Leikvinområdet.

Saga Oseberg - Dokumentaren om skipet

 For den som er interessert i vikingtiden er osebergfunnet det mest kjente funnet fra vikingtiden. Den ypperste vikingtidsgraven som noensinne er utgravd var en kvinnegrav. Det er lagbet kopier av gjenstandene i funnet for ettertiden. Skipet i graven fantes det ikke en bevart kopi av dog, en tidligere kopi gikk under allerede under prøveseilingen. Den kopien var bygd etter det rekonstruerte skipet som er på utstilling, men var det riktig satt sammen? Her er link til en dokumentar om det nye forsøket på å gjenskape skipet:

http://tv.nrk.no/program/KOID76001515/gaaten-oseberg

Frederick Metcalfe - Den første britiske laksefiskeren i Driva

I historien om Barbara Arbuthnott får vi høre at den første Briten som fisket laks i Driva var Jarlen av Leichester. Han var uforsiktig og skrøt av den fine lakseelven på et selskap i England der ekteparet Arbuthnott var til stede. Dette var utgangspunktet for at en rekke briter etter hvert inntok elva om sommeren. Den nevnte britiske Lorden var imidlertid ikke den første, og ekteparet Arbuthnott var ikke de som satte i gang lakseturismen for alvor. Før alle disse kom presten Frederick Metcalfe.

Den eldste gården i Ålvundfjorden

"I eldre tid låg det to store gardar på kvar side av Ålvundeidet. Opdølsgarden låg ved Sunndalsfjorden og Ålvundgarden låg ved Ålvundfjorden.

Desse to gardbrukarane klarte ikkje å bli einige om kor grensa skulle gå mellom dei oppe på Eidet. Etter lang tids krangling ville dei prøve denne løysinga:

På ein spesiell dag skulle begge to gå heimafrå da sola rann i Mohaugen. Der dei møttest skulle grensa mellom dei to gardane gå.

Dagen kom, sola rann i Mohaugen og båe to la i veg til fots. Dei møttest like utanfor der Aaramsgarden ligg i dag. Opdølsmannen var ikkje fornøgd, han meinte at det vart alt for mykje på Ålvundkaren. Han vart sint og det bar til slagsmål.

Gardbrukaren på Opdøl fekk til slutt overtaket, han tok tak i håret til Ålvundkaren og drog han ut til Smisetfossen, der bytet mellom Ålvundeid og Ålvundfjord går den dag i dag."

-Segn nedskrive av Ragnhild Aaram

Husby - Kongens gård i Øksendal

Navnet Husby karakteriserer en gård med mange hus, der “by” ikke har samme betydning som dagens “by”, det er en omskrivning av “bør” som betyr gård. Vi finner igjen “bør” ordet i det nærliggende “bøneset”.  I Norge er det 54 gårder med navnet Husby eller Husaby, de fleste i Trøndelag og på Sørøstlandet. Husbyene finnes i hele Norden, men over alt hvor de finnes (så nær som i Danmark) er det anseelige gårder som er perifert i forhold til hvor kongsmakten kom fra. Kongsmakten i Norge hadde sine opprinnelige gårder på Sørvestlandet, for eksempel på Karmøy hvor man i disse dager har lykkes med å finne gården til Harald Hårfagre. Mens i Viken og i Trøndelag var hans motstandere sterkest.

En snartur gjennom jernalderen i Sunndal

Fra toppen av Sunndalsdalføret til bunnen har det en gang vært mer en 20 gravfelt. Enda er det registrert bevarte graver på Gjøra, Musgjerd, Ørsund, Romfo, Ner-Nisja, Flatvad, Løykja, Vennevold, Hol og Hoven. Ryktet skal ha det til at det enda er å finne graver på Hoås og Røhjell også, selv om jeg enda ikke har funnet disse.
Av forsvunnede gravfelt kan vi nevne Åker, Hov, Tredal, Hårstad, Grødal, Stor-Fale, Hjellmo og Gikling.

I resten av kommunen er det mindre bevart. Enda ligger graver fra bronsealder-førommersk jernalder igjen på Nes, samt en enkelt utmarksgrav på Hals. På Ålvund, Viset, Børset og Mo er gravfeltene forsvunnet i jorddyrkingen. På Opdøl ligger det igjen to graver av et gravfelt som sikkert har telt minst 15 graver en gang i tiden. Flåøya har fremdeles en del graver bevart, mens gravene ved selve Flågarden er borte i dag. På Ballsneses, Korsneset, Hamnaskjæret og i Vika, alle ved Fjorden er det bevarte graver. Gravene på Skjærneset, Grytneset, Husby, Sætran og Byneset er borte i dag.