onsdag 2. november 2011

Arkeologer er ikke farlige, vi biter svært sjelden

(denne artikkelen har stått i Aura Avis tidligere, her er den igjen hvis noen skulle følge behov for å lese den)

Skulle du være så heldig å finne noe gammelt i gård eller hage betyr det ikke at du ikke lengre er herre i eget hus eller at gjenstander som blir funnet blir konfiskert og havner i en mørk kjeller hvor man aldri får sett dem igjen. Det er heller ikke slik i alle tilfeller at man ikke får noen slags økonomisk kompensasjon for å ha automatisk fredede kulturminner på sin eiendom, altså ting og strukturer eldre enn reformasjonen.

fredag 28. oktober 2011

Ødeleggelsen av en gravrøys - fra siste hvilested til hvilested for slitne turgåere

(Merknad: etter vedtak ble gravrøysen tilbakeført til original stand etter tidligere foto. Arbeidet ble gjort av undertegnede)
På Flåøya er det mange gravrøyser fra hele jernalderen. Enkelte er bedre bevart enn andre og nesten alle er plasert med god utsikt til og fra sjøen. Flåøya er et atraktiv turområde og gravrøysene sammen med en rekke andre kulturminner er en del av opplevelsen langs turstien som Flåøyas Venner har merket på dugnad. På det øverste punktet av Flåøya der stien gjør en liten sving står det et fint lite skilt som sier graver. Det er to gravrøyser her, den ene mer synlig enn den andre da den sannynligvis har blitt herjet litt med gjennom tiden. Denne er omtalt allerede i 1878 av Bendixen. I en av røysene på toppen av Flåøya er detr funnet deler av en hektespenne i sølv,laget av en bøyd spiralsnodd sølvtråd fra 400 tallet. I en annen rester av en brannbegravlse fra folkevandringstiden med spannformet keramikk, rester av smeltet bronse og brent bein. Det er antagelig denne som er blitt ødelagt.

onsdag 17. august 2011

Når er sverdet fra? De mange typene av norske vikingsverd

Det finnes mange typer sverd fra vikingtiden. Sverd som det meste anet fra fortidens utstyr er en moteting. Derfor kan en ofte se omtrent når et sverd er fra. Jan Petersen "De Norske Vikingsgsverd" fra 1919 er tross en etter hvert anseelig alder den grunnleggende autoriteten på norske sverdtyper. Ofte ser man sverd referert til som et Petersen type H for eksempel. Han gjorde forøvrig det samme for økser og spyd, også det i samme bok. Her er en kort oversikt over pettersens sverdtyper, de aller fleste er vanskelig å skaffe replika av i dag.

onsdag 18. mai 2011

Perioderiktig viking del 4 - 1000-tallet

Mammenstilen fortsatte utover på 1000 - tallet. En av de mest typiske mammenstil stykken er fra en beinholk fra Årnes i Møre og Romsdal.
Som en ser på gjenstanden er kroppen tykkere, gjerne med fyll i forhold til jellingstilen.


Perioderiktig viking del 3 - 900-tallet

Borrestilen fra 800-tallet fortsetter utover i begynnelsen av 900-tallet. Type H sverdene er også vanlige fram til ca 950. På begynelsen av 900-tallet overlapper en anen stil, Jellingstilen, med borrestilen. I gokstadgraven er det funn av begge. Jellingstilen preges av dyreornamenter som slynger seg sammen gjerne med jevnbrede kropper og tynnere lemmer som alle slynger seg sammen langs lengdeaksen på gjenstandene. Stilen kan finnes fra slutten av 800-tallet kanskje så tidlig som 860 og fortsetter til siste halvdel av 900-tallet.

Perioderiktig viking del 2 - 800-tallet

Mye av de typiske vikingreplikaene kommer fra 800 og 900 tallet. 800-tallets stil starter med osebergstilen og fortsetter inn i borrestilen som forblir populær utover begynnelsen på 900-tallet. Borrestilen er mest kjent fra mindre beslag og gjenstander. Elementer i stilen er et båndmotiv med tobåndsfellting som er lagt oppå hverandre, kringleløkker, firbente gripedyr med hundelignende hoder og forvridd båndformet kropp. Det finnes også naturalistiske profilvendte dyr med tilbakevridd hode, nakketopp og hårspiral. Et hode med treknatet ansikt, runde øyne og halvrunde ører, det såkalte borrehodet er også vanlig.

tirsdag 10. mai 2011

Perioderiktig viking del 1

Overgangen mellom vikingtid og merovingertid er som i så mange andre perioder noe ullen. De tidligste gjenstandene fra vikingtiden har klare likheter med gjenstander fra perioden før. En av de enkleste måtene å skille mellom perioder er å bruke stilmesige dateringer. I utstyret vises dette først og fremst i spenner av forskjellige slag og er man heldig på ekstra pyntede våpen.
Den første vikingstilen er osebergstilen. Den har navnet sitt fra de rike utskjæringene i osebergfunnet. Stilen stammer fra slutten av 700-tallet. I osebergfunnet er gripedyr blandet med dyrestil der de finnes.

fredag 25. februar 2011

Finn 4 feil med den moderne vikings "accesories"

Etter et par år i vikingmiljøet er det kommet dithen at en får abstinens etter vikingteltet og leirbålet nå utpå vinteren. Så blir det da også til at en tenker over de små detaljene. Som arkeolog kan en være noe gjenstandsfiksert og da får man øye på småtteri som en vet ikke stemmer med andres påkledning.

Klær har jeg lite peiling på, det er sjeldent å finne og ikke så mye vektlagt i undervisningen av unge lovende arkeologer. I alle fall var det ikke det den tiden jeg studerte. Men gjenstander og typologi er noe man lærer seg gjennom studiet. Så her kommer 4 vanlige feil når det gjelder bruken av artefaktkopier i vikingmiljøet: