torsdag 23. mars 2017

Innvik og Reinsvatnet - To steinalderboplasser i Sunndal

For nesten 10 000 år siden kom et par skinnbåter innover sunndalsfjorden. De var lastet med folk, jaktutstyr, skinntelt og minst mulig annet. Et par hunder var antageligvis med på turen. Ellers var det viktig å gi god plass i båtene til den ekstra lasten man skulle ta med seg ut til kysten igjen. Da ville båtene være fullastet med reinskinn, gevir, tørkede senere og andre råvarer fra reinen som holdt seg og som man kunne frakte med seg.
Noen av de nesten 1000 flintbitene som er innsamlet fra Innvik

fredag 17. mars 2017

En gjest på Lort Phillips Hvilested.

”To My dear Friends Ethelbert and Louisa Lort Phillips, in grateful remembrance of many happy days in Norway.” Denne dedikasjonen på tittelbladet til en engelsk bok om jakt og fiske, ”My happy Hunting Grounds” av Alfred Erskine Gathorne-Hardy, lover mye interessant lesing for den som er interessert i Sunndalshistoria, spesielt den Britiske delen av den. 

tirsdag 21. februar 2017

Landhevning på Nordmøre

 Under istiden var hele Norge dekket av is. Noen av de første isfrie områdene i Norge var faktisk på mørekysten, det er derfor vi finner så tidlig bosetning her. Denne iskappen var enkelte steder flere kilometer tykk, i høyfjellsområdene var den tynnere, slik at når isen smeltet var det i fjellområdene at det først ble bart. Det skapte en korridor av isfritt land reinen kunne benytte seg av fra kysten og innover fjellviddene i Sunndal. Det er mulig, selv om det ikke er funnet noen tegn på dette, at de første menneskene i området kom allerede da. De tidligste funnene i Sunndal er fra Reinsvatnet, 10800 år gamle, og på den tiden lå det faktisk igjen isbreer øverst i dalene enda.
Isen var så tykk og tung at den presset ned landet. Jo lengre inn i landet man kommer, jo tykker is og mer nedpresset land. Når isen begynte å smelte flommet sjøen innover dalene. Ute ved kysten var havnivået stedvis 50 meter høyere enn i dag da de første menneskene kom til Reinsvatnet. I Ålvundfjorden 130 meter og på Innvik hele 110 meter over dagens vannstand. Lengst inne i Sunndalen kan det ha kommet opp i 150 meter høyere. Da kunne man padle inn til Snøva.
Havnivået rakk inn til Snøvasmelan på slutten av istiden.

onsdag 18. januar 2017

Sammenligning av gravfeltene i Sunndal

Sunndalsdalføret er blitt lidarfotografert. Det vil si at høydeforskjellene i terrenget er innmålt med laser fra fly. Det gjør at man kan se ganske tydelig formasjoner som skyttergraver fra krigen eller graver fra jernalderen som ellers er overgrodd med skog. Ikke alle graver vises, det må være store nok høydeforskjeller til at det vises på flybildet, derfor vises ikke de minste gravene. Bare selve Sunndal er fotografert enda, resten av kommunen må vi vente på.

mandag 16. januar 2017

Croockshankene på Nyheim.

Familien Crooshank på Nyheim.
Det Britiske innslaget i Sunndal var markant en periode. Mange navn ble kjent i dalen på slutten av 1800-tallet. Det var Pretyman, Bridgeman, Arbuthnot, Lort Phillips og Crookshank og mange flere. De fleste lot ikke etter seg store bygninger, skytterbevegelser og andre herligheter. De leide elverett og overnattingsplasser på gårdene oppover dalen og bidro langt mer til den lokale økonomien på sikt en Lort Phillips og Fru Arbuthnott. De som kanskje har bidratt med noe av det mest verdifulle til ettertida er Crookshank familien. Ikke mest fordi Mr. Edgar M. Crookshank bygde et fint hus, Nyheim, som fremdeles står på Gjøra i dag, men fordi de to døtrene Margaret og Evelyn hadde kunstnerisk talent.


fredag 6. januar 2017

Vikingenes verden på ett område i Sunndal (naturligvis)

Vikingene reiste langt, fra Nordamerika i vest til bagdad i øst. Varer fra hele den kjente verden fant så veien hjem igjen som følge av kløktig handel, betaling for vel utført arbeide som leiesoldat eller som plyndringsgods. Mange i det norrøne samfunnet som hadde overskudd til å dra utenlands var litt av begge deler. Når varene var vel kommet hjem til Norge skulle de omsettes på det lokale markedet.
Kjøpsteder var ofte ikke en fast bebyggelse, men et sted der man treftes årlig for å utveksle varer. 

Fra Irland i vest til Bagdad i øst spente Sunndalingenes handelsnett. Originalkart: UiO

onsdag 4. januar 2017

Flatvadbygdas bygdeorginaler - Kirkebyggere, vrangpeiser og flypionerer


Gu velsigne gamle far, 
ta fram flaska vara snar, 
Gammeltøfte gjem e snus, 
her ska bli et løstegt hus.”
Barnerim

Det er slik at man skal være litt spesiell for å få utrettet noe spesielt. Man må gjerne være original for å få til noe unikt. Så får det heller være at man av resten av folket rundt seg blir betraktet med en smule skepsis, latter eller nervøsitet. For hvem vet hva bygdeoriginalen vil finne på å gjøre?
Ole Pedersen Tøfte het en mann som bodde på Tøfte på flatvad på 1800-tallet. Han er en av de personlighetene vi har mest kjennskap til fra Sunndal på den tida. Det er heller ikke rart for han lot etter seg betydelige landemerker som står den dag i dag; Ålvundeid og Romfo Kirke. ”Tøftinj” hadde mange roller opp gjennom livet. I 29 års alderen ble han utkommandert som soldat til Røros.Han var også deltagende i slaget ved Trangen der Kaptein Drejer døde. Han var smed, håndverker og bonde.